Juicen var ikke død..

Foto: Magnus Wintersborg

Selv om juicing har fått mindre plass i media det siste året, så er vi fremdeles mange som holder koken. Juicemaskinen står kanskje ikke fremst på kjøkkenbenken lenger, men den hentes frem hver gang jeg har lyst på noe godt og sunt som ikke er å finne i butikkhyllene. Selv om det har blitt bedre de siste årene, så er det fremdeles veldig få smakskombinasjoner å finne i butikkene hvis du bare skal sammenlikne med land som f. eks. Danmark eller England.

Jeg har faktisk skrevet om juicemaskiner tidligere, men ikke her på bloggen. Juice ble viet tre sider i boka «Den velutstyrte mannen» som er boka jeg skrev sammen med Jørgen O. Grann i 2014. Under jeg jeg limt inn teksten fra boka og helt nederst finner du oppskriften på den deilige grønne juicen fra bildet over.

To prinsipper
Juicepresser fungerer hovedsakelig etter to prinsipper: Den ene er en saftsentrifuge, og den andre er en juicepresse, eller en slow juicer, som den også kalles. Sentrifugene er de billigste, og ligger på mellom 1000 og 3000 kroner, mens du må ut med 2000–5000 kroner for en juicepresse.

De mest kjøpte juicemaskinene er uten tvil sentrifugene, som fungerer ved at man har råvarene ned i en mater og ned på en metallplate med små kniver som roterer med voldsom hastighet – med hastigheter på 8000–12 000 omdreininger i minutter, sier det seg selv at det ikke går lydløst for seg. Juicen skilles fra råvarene ved hjelp av denne sentrifugen. Fordelen med denne maskinen er at du som regel ikke behøver å kutte opp råvarene noe særlig før du har dem i materen. Den er dessuten superrask, og den ligger noe lavere i pris enn sin mer dempede fetter. Ulempen, utover at den høres ut som et lite kjernekraftverk på kjøkkenet, er at juicen utsettes for store mengder oksygen, og at den derfor må drikkes relativt raskt før den misfarges. Noen er heller ikke særlig begeistret for skummet som dannes med denne maskinen, men dette er en smakssak.

Juicepressen har først de siste årene blitt tilgjengelig til hjemmekjøkkenet, og i denne presses frukt og grønnsaker ned mot en metallsikt med meget bedagelige 80–120 omdreininger i minuttet. Det gir den et helt annet lydbilde, og assosiasjonene til å ha en moped på kjøkkenet, er ikke så sterke som ved å bruke sentrifugen. Her presses juicen fra råvarene. Juicepressen jobber mye senere, og utsetter derfor råvarene for mye mindre juling enn sin mer brutale slektning. Juicen blir dermed mindre utsatt for oksidasjon. Man kan derfor lage den kvelden før, og ha ferdig juice i kjøleskapet til frokost. Den bør oppbevares i en lys- og lufttett beholder, og den må drikkes innen 24 timer. Du får mer juice ut av råvarene ved å bruke en presse fremfor en sentrifuge, og næringsstoffene bevares også bedre. Mange juicepresser har små matere, slik at du må kutte opp råvarene før du begynner.

Den siste tiden er det imidlertid kommet maskiner på markedet som takler selv store biter. Whole juicerne har like store matere som sentrifugene, så se etter dette når du kjøper maskin. Selve juicen tar det litt lengre tid å produsere, men mange vil si at det er verdt ventetiden. Prisen gjør ikke juicepressen til bestselgeren i segmentet, men de fleste juiceentusiaster vil si at det er vel verdt pengene.

Her er oppskriften på juicen fra bildet øverst:

1 eple
2 kiwi
1/2 agurk
saften av 1 lime

Fremgangsmåte:

  • Bruk kjøleskapskalde ingredienser hvor å unngå oksidasjon.
  • Vask alle ingrediensene og fjern skallet på kiwien.
  • Kutt råvarene i passende biter og kjør dem gjennom juiceren.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s